Når man bor i Salten, ved Saltfjorden og Saltstraumen, så er det vel nesten for en naturlov å regne at man begynner å tenke på salt..
Jeg gjorde i hvert fall det. En liten tanke, en ide om å kunne lage salt med vannet fra Saltstraumen ble sådd en dag, og den slapp ikke taket. På dette tidspunktet, en julidag i 2012, var jeg ennå ikke blitt en gründer, og kunne vel knapt ha stavet ordet.
Det fins like mange forskjellige gründere som det finnes mennesketyper, og den enes løsning og plan kan være svært forskjellig fra den andres. Jeg har likevel alltid trodd at en gründer er en som har skikkelig, skikkelig peiling på det han eller hun driver med eller vil starte opp. En person som er fullt oppegående med faglig innsikt, og klarer å dra med seg både investorer og fremtidige ansatte inn i det spennende løpet med å få ting opp og stå.
Ikke denne karen. Jeg hadde jo ikke engang peiling på hvordan man lagde salt – det som skulle være selve kjernen i ideen min.!
En kjenning av meg sa engang, at en gründer må være en naiv optimist. Og jeg var både optimist og naiv, satte meg i bilen og kjørte til Saltstraumen for å hente vann og så hjem for å koke. Saltvann – minus vann = salt. Tenkte jeg. I starten ble det mye frustrasjon og feilsteg, fordi det ikke var så mye å finne ut om selve saltutskillingsprosessen.
Og du kan tro Maldon var behjelpelige med faglig innsikt!? Not. De bare henviste til hjemmesiden sin og sa at det de ville dele om saltmaking var tilgjengelig der. Og der stod det ikke mye. Men jeg fikk nå endelig sving på sakene, og lot en kompis med kokkekompetanse prøve produktet. Han sa seg såpass fornøyd med saltet at han like gjerne bestilte 100 glass i firma-julegaver!
For å si det slik, det var en stor ordre for en stakkar som stod hjemme på kjøkkenet med en gryte. Jeg hadde to måneder på jeg til jul, og da måtte hundre glass være i boks. Jeg rakk det med god margin (19.desember), og mitt første oppdrag var i boks.
Når blir man en gründer?
Er det når ideen har begynt å spire, eller når man har fått seg organisasjonsnummer og enkeltforetaksnavn? Jeg fant i alle fall ut at dette var noe lyst å prøve ut i noe større skala. Selv om jeg ikke var klar for fabrikk og tusenvis av liter vann, økte jeg i hvert fall fra kjøkkengrytene til et vannbad på 100 liter, som gav litt mer kapasitet og også mer innsikt i prosessen. Jeg flyttet kokingen ut fra kjøkkenet, til samboerens store glede, og lot den produksjonsmessige evolusjonen gå sin gang. Saltet kokte, og responsen blant venner og kjente økte stadig, og saltet ble en populær julegave i 2013.
På den tiden hadde jeg også innsett at jeg måtte ta et verdivalg. Skulle jeg bli værende som miniprodusent i kjelleren, eller skulle jeg tenke større, ekspansivt? På grunn av min begrensede interesse for bedriftsøkonomi, så var jeg tidlig i kontakt med et regnskapsfirma for å få hjelp til å føre min lille selskapsøkonomi. Regnskapsfirmaet var også svært behjelpelig med å sette opp både forretningsplan og utkast til budsjetter.
«Du må tænk stort, Tore»
«Du må tænk stort, Tore» var mantraet der i gården, og det endte til slutt med en forretningsplan med ambisjon om verdensherredømme i saltbransjen. Med forretningsplanen i baklomma og et glass med Arctic Salt i hånden bar det så til Innovasjon Norge for å lære om støttemuligheter, søknadsprosesser og lignende. Innovasjon Norge har vært en aldeles viktig medspiller for å komme i gang med selskapet! Vi har fått nødvendig støtte til både oppstart og investeringer, nyutvikling av logo, mentortjeneste mv.
I tillegg har vi vært i god kontakt med Kunnskapsparken Bodø og Inkubator Salten, som også er med og gir råd og støtte til oss.
A propos råd: Som gründer antar jeg selv at jeg kanskje kan ta ut lønn rundt neste årtusenskifte!
Vi bruker navnet ditt og kommentarer til å vise offentlig på hjemmesiden vår. Din e-post er for å sikre at forfatteren av dette innlegget har mulighet for å komme i kontakt med deg. Vi lover å passe godt på dine data og holde dem sikret.